Arkiv | mai, 2013

Ny smell

29 mai

Så.. Jeg tok skrittet og sendte Mr. Kaffedate himself en melding. Veldig alright, hyggelig, type; ‘hei, hvordan går det? digg å være ferdig med eksamen.’ (HINT HINT HINT)

Omtrent sånn telefon jeg har. Men mine fingre er tjukkere.

Så nå har jeg sittet her. I nattkjolen min. I fire og en halv time. Ingenting har skjedd, annet at jeg har spist sjokolade og hørt på musikk. Jeg begynte med ‘Walking on Sunshine’. Nå er jeg på ‘On My Own’ fra Les Miserables. Jeg er en trist trist trist sjel.

Det regner til og med her. Kanskje jeg skal ut i regnet jeg og.

Men helt seriøst (og det er ikke så alt for ofte jeg er det): Er det ikke normal folkeskikk å svare når man får et spørsmål? Hvis noen hadde stilt deg spørsmålet ‘Hvordan har du det?’ i real life så hadde du ikke stirret tomt på dem i fire og en halv time? Og selv om du ikke har noen interesse for mennesket som kontakter deg i det hele tatt, så går det ann å si ‘Sorry, men det passer ikke’ eller ‘Æsj, du er ekkel.’ Alt er på en måte bedre enn total stillhet.

total stillhet

total stillhet

Jaja, det er flere fisk i havet, også tror jeg jeg skal spørre noen av venninnene mine om jeg lukter fisk eller har noen utvekster jeg ikke selv er klar over…

Hvis noen har noen opplysende tanker om normal tekstmeldingetikette så taes det imot med takk!

xoxoxo

Reklamer

International Love

28 mai

Det hender jo en gang i mellom at man er på ferie i det O så store utland. Og det har skjedd meg og det.

Greia med ferie er jo at du har sånn halvveis en garanti; du slipper å se dem igjen. Noen sinne. På det viset er det jo noe på siden av min vanlige aktivitet: Å finne mannen i mitt liv, men det er likevel godt for sjekking og såkalte ‘ferieflørter’.

Ferieflørt for folk flest

I fjor var jeg og en venninne i det som må være sjekkingens absolutte lavsete: Edinburgh, Skottland.

Sjekkingens Mekka

Etter en lang dag med Braveheart og sekkepipe i gatene slo vi oss ned på en av turispubene i Royal Mile. Det var live musikk, det var fullt og svett og høyt alkoholinntak. Og en gjennomsnittsalder på ca. 42. Alt lå til rette for en fantastisk kveld.

Etter en stund kom det to karer og slo seg ned ved vårt bord. Det var en som så ut som en uteligger, og en som var bittelitt for glætt for både seg selv og omgivelsene. I tillegg skulle det vise seg at han hadde noe underutviklede sosiale antenner. Jeg skjønte fort at han hadde pekt meg ut som sitt mål for kvelden. Typisk.

Litt pluss minus dette

Jeg ble med de to unge herremenn ut for å røke, men Edinburgh by night er ikke spesielt varmt, så sjarmerende som jeg er hakket jeg tenner fra øyeblikket vi kom ut. Heldigvis trådde kameraten til sleskusen til og lånte meg jakken sin. Den luktet mannesvette og 20 års innrøkning, men den var varmere enn ingenting. Jeg så at dette plaget sjarmøren, for dette var ikke etter hans plan. Så da begynte han med det verste jeg vet; han begynte å vise seg fram. Og det er den utrolig teite måten noen har å vise seg fram på. Litt sånn… ‘Nå fornærmer jeg alle i 2 mils omkrets så du skal se hvor bad ass jeg er. JEG ER ALFAHANN!’. Tro meg, det funker ikke.

En annen alfahann

Så, ved neste anledning var det bare han og jeg som gikk ut for å røyke (ikke at det er noe jeg gjør til vanlig, men jeg er stort sett ikke så vanskelig å be…). Før jeg i det hele tatt rekker å fryse har han tatt av seg jakken og rekker den imot meg. Også. Også skulle han varme meg. Så han strakk ut armene. Også gne han dem opp og ned mellom skudrene og albuene mine. Mens jeg sto der med hans jakke. Nevnte jeg at han var rundt 10 cm lavere enn meg, og hvertfall en størrelse mindre? Det må ha vært litt av et syn.

 

Det hele endte med at jeg kysset ham. Mest fordi han hadde brukt to timer på å stirre på meg med triste hundeøyne og ikke fått ut fingeren og gjort noe med dere, og litt fordi jeg syns synd på ham. Yes, stoltheten i behold.

Han fikk nummeret mitt. Og han sa han skulle komme på besøk til Norge når jeg minst ventet det. Jeg prøvde å forklare at det var absolutt ikke nødvendig.

Jeg hørte aldri noe..

Selv ikke korte, hundeøye-sleskuser vil ha meg til odel og eie. Vel, kanskje for det beste. Jeg er klar for nye eventyr!

xoxox

 

Snakkes senere-fella

26 mai

Nå er jeg her igjen.

Omtrent her.

Tidspunktet hvor et sekund kan føles som en time, hvor man har null konsentrasjon, hvor man kaldsvetter og har hetetokter om hverandre, og man tilfeldigvis sjekker mobilen hvert tiende sekund, selv om du har lyden på maks volum og vibrasjonsvarselen fort kunne mistforståes som et lite jordskjelv.

Saaaaakte

Jeg har vært på date. Og nå venter jeg på melding.

Vi drakk kaffe for noen uker siden og ble enige om å møtes etter eksamensperioden. Tre ukers eksamensperiode er ekstremsport for alle single, og særlig når man da plutselig ikke bare venter på å bli ferdig med eksamen, med fordømmelse og karakterer som avgjør både fortid og framtid; man venter også på tekstmelding fra HAM!

Jeg har selvfølgelig laget meg tusen grunner til at han ikke har latt seg høre fra enda:

  • Eksamensperioden er ikke over enda (Det er den heller ikke. Men eksamenstimeplanen ligger på internett. Og ikke at jeg har sjekken den eller noe, men med ganske høy sannsynlighet, ca. 100 %, er han ferdig med eksamen. Så hans eksamensperiode er over)
  • Han vil vente. Han er en gentleman, så han vet at jeg ikke er ferdig med eksamen enda, og vil derfor ikke forstyrre.
  • Han har fått seg kjæreste. Som ikke er meg.
  • Han venter på at JEG skal sende melding.
  • Han liker menn.
  • Han har mistet mobilen. Og alle kontakter. Og han husker ikke hva jeg heter så han kan ikke finne meg på facebook.
  • Han er dødssyk om ikke allerede død, og det siste han hvisket var navnet mitt.

Jeg føler selv at dette er gode unnskyldninger, og jeg har ikke gitt opp håpet helt enda. Om noen andre har forslag til hva som kan oppholde en ung mann fra å sende tekstmeldinger: Sharing is caring!

xoxox

Sommer, sol og festival

21 mai

Ok.
Nå nærmer det seg sommer med stormskritt, og med det, festivalsesong.

Derfor tenkte jeg tiden er inne for å ta et dypdykk i noen av mine festivalopplevelser.

 

Festival

 

Øl, sommer, sol og musikk er blant mine favoritt-ting i hele verden, men det at folk tydeligvis legger igjen personlig hygiene og tannbørste hjemme må jeg helt ærlig innrømme at jeg ikke er overbegeistret for. Allikevel begynner dette eventyret som seg hør og bør på toalettet:

 

Toalett er ikke alltid ensbetydende moderne vannklosetter, privatliv og pause fra livet i fem minutter. På festival er det Habas-doer som gjelder. Ekte festivalfølelse med bæsj på veggen og tiss på gulvet. Åh, hurra.

ekte glede. ekte toaletter.

 

Men må man så må man, som de sier. Jeg ville bare ikke ha med ølen min inn dit, fordi jeg var hellig overbevist om at da ble den også bakterieinfisert (noe jeg mest sannsynlig også hadde rett i). Så jeg grep fatt i første og beste menneske i nærheten, overlot ansvaret for ølen min til ham og løp inn for å gjøre mitt fornødende. Mens jeg sto krokbøyd og prøvde å ikke dø av infeksjonssykdommer skjønte jeg at denne nyåpnete, kalde ølen min mest sannsynlig var tapt. Og jeg visste ikke en gang til hvem. Med bøyd hode gikk jeg ut, men tror du ikke han sto der enda? Joda. I full prakt med Joy Division t-skjorte, litt-mer-enn-tre-dagers-skjegg og med klingende Bergens-dialekt.

Bergen

 

 

Jeg takket pent for at han hadde holdt fast på det kjæreste jeg eide for øyeblikket, og han lo. Hilse på meg. Hilste på min venninne. Mens han hadde øyekontakt med meg. Vi skulle tilbake til teltene der vi bodde, men han fikk da lov til å følge oss tilbake. Han fortalte at han bodde ved siden av masse single jenter og at Bhene hengt opp i campen deres ’ikke akkurrrrrat hjælpær meg å finne kjærrrrligheten’. Så tok han meg i hånda. Holdt fast. Det kilte litt i magen, for en småtjukk bergenser i Joy Division t-skjorte er omtrent innafor hva jeg ønsker meg. Men så viste det seg. Jeg hadde funnet en myk mann. En MYK mann. Og mitt problem; er han klissete blir jeg motsetningen. Jeg blir hard. Hard som stein.

Stein

Han: (hvisker navnet mitt inn i øret mitt)

Jeg: (høyt) Ja, Trond?

Han: (såret) Jeg heter Lars

Jeg: Jaja, så feil kan man ta

 

Vi kliner litt

 

Han: (Fortsatt hviskende) Liker du å bli kilt på magen

Jeg: (Fortsatt høyt. Litt for høyt) Nei, altså. Liker og liker. Hehh.

(Jeg snur mer og legger meg på magen så han ikke kommer til)

Han: (Hvisker enda. Selv om det er tusenvis av mennesker der og ingen hadde hørt oss uansett) Jeg er så glad jeg har møtt deg.

Jeg: Heh..

Han: (Hvisker, lener seg inn for et kyss) Du er så utrolig vakker

Jeg: DET ER MØRKT.

 

MØRKT

MØRKT

 

Jeg sa det. Høyt. Mens jeg satt meg opp. Så kom de som eide campen vi satt og klinte i tilbake og vi måtte gå. ’Du må gå hjem’ sa jeg, snudde meg og gikk hjem til der teltet mitt bodde.

 

Stakkaren tusla tilbake til campen sin med opphengte BHer. Jeg ønsker han alt godt.

Hengende BHer

 

Dette tror jeg var et typisk eksempel på at jeg er full og vil egentlig bare kline, og han vil forsikre seg om at jeg vet at han ikke er en sånn dårlig fyr. Som bare vil ligge med meg. Enda det hadde vært mye bedre enn å være den sykt vakre, unge jenta han nettopp møtte. Hun sa gav ham ølen sin så han kunne passe på den mens hun gjorde sitt fornødende på et Habas-toalett.

Jeg er glad han ikke var mannen i mitt liv. Det ville vært en klein historie å fortelle barnebarna.

More to come,

xoxoxo

Long time no see

5 mai

Nå er det lenge siden jeg har tatt steget og skrevet på bloggen.

Mange ville kanskje anta at det er fordi jeg har…. fått meg kjæreste? Men den gang ei. Facebook maser fortsatt om relationship-status, og jeg er mer singel enn noen sinne.

Jeg har forøverig overgått meg selv hva menn angår det siste halve året. Det har vært tider jeg trodde jeg hadde funnet diamantene blandt gråstein, men den gang ei. Det har bare vært mørkere enn noen sinne. Kullsvart faktisk…

 

svart

For å begynne et sted; Sommeren 2012 hadde jeg det normale mennesker ville omtalt som en ‘sommerflørt’. Jeg møtte ham ute, mens jeg gjorde det beste jeg vet i hele verden; drakk øl. Og han drakk og. Og hadde på seg vest. Over t-skjorta. Jeg burde skjønt det allerede da.. Han var høy, mørk, ganske kjekk, hvertfall etter mitt noe overdrevne inntak av alkohol. Vi snakket om politikk og religion og var egentlig uenige om alt, men hvis noen lar meg snakke om neo-liberalisme uten å bryte inn er jeg solgt. Noen ville kanskje kalt meg enkel.. De har rett.

Etter en times tid har vi funnet ut at vi bor på helt forskjellige kanter av byen jeg bor i, og han spør om å få følge meg hjem. Jeg svarte ja, selv om jeg prøvde å påpeke at han skulle i motsatt retning, men jeg godtok at han var en gentleman. Lite visste jeg da om hva som ventet. Så vi vandret gatelangs i sommernatta, og plutselig åpnet himmelen seg. Det bøttet ned. Hvis jeg aldri har sett ut som en druknet katt før, så gjorde jeg det da.

våt katt

Etter en kamp mot elementene kom vi endelig til porten min. Jeg inviterte ham med opp, og vi kysset før jeg sendte ham på dør. Med telefonnummeret mitt.

Utover sommeren møttes vi gjentatte ganger. Samme oppskrift hver gang; vi møttes (litt kleint), vi satt på en film (fortsatt litt kleint), han spiste potetgull (kleint… Han smattet), han latet som han strakk seg og la armen rundt meg, vi klinte. Og sånn varte og rakk det. Eneste problemet: Det var mange problemer:

1. Jeg ofrer meg gjerne og ser dårlige Will Smith-filmer om romvesner en gang, men den åttende og niende gangen syns jeg det kan være min tur til å velge film.

2. Jeg blandet dippen til potetgullet feil. Fikk gjøre det en gang, og så aldri igjen.

3. Han uttalte: ‘Det vil jo egentlig alltid være eksen min jeg er forelska i’

4. Jeg tok ham med på fest med vennene mine. Og det var en pinlig affære. P-I-N-L-I-G. Toppen av det hele: han satt seg i spyet sitt fordi han trodde min beste venninne prøvde å sjekke ham opp da hun sa han kanskje ikke burde sitte ved siden av meg (Flaut. Jeg kan ikke tro at jeg skriver dette)

5. Han ville gi meg en tann han hadde trukket. Og han syns det var romantisk. Jeg mener.. Helt seriøst? Tanna di?

Så det gikk som det måtte gå.

Det tok slutt.

FERDIG_997195a

Jeg er fortsatt singel, men har ikke gitt opp håpet. Litt mindre tiltro til menneskeheten, men man må vel regne med en smell..

xoxoxo