Jeg vet ikke om dere har sett filmen Eurotrip? Eller kjenner til konseptet; Amerikanere som drar til Europa og tror alle europeiske jenter er løse.
Så møter de sånne som meg og får bekreftet at det er sant.
Alle europeiske jenter, hilsen USA
Etter å ha brukt en ukes tid på å spise ustekt grillpølse og tenke på alle fordelene med at jeg ikke lenger dater en vegitarianer kom en velfortjent ferie. Til det O så store utland – Øst Europa, nærmere bestemt Slovakia og Bratislava.
Det viste seg å være verdens KJIPESTE by. Aldri ALDRI ALDRI dra til Bratislava om du kan unngå det, iallefall ikke mer i type en dag, maks halvannen. Av de 532 bildene jeg tok på turen var 344 av meg og en venninne som poserer forann en steinvegg i matchende capser. Yes, tidenes ferie!
cool cat
Men nå tenker dere sikkert; kom til poenget! Fortell om den sykt kjekke, digge, interessante mannen du møtte, for det er jo så utrolig typisk deg! (Her bruker jeg virkemiddelet ironi, btw) For jo. Det var selvfølgelig en mann involvert.
en mann
Vi bodde, som seg hør og bør når du ikke tjener en mill, på hostell. Og jeg har alltid kjent en viss motvilje mot hostellbarer. Skal vi være unge og hippe og kule og røyke sigg og drikke øl sammen. Hurra. Litt kleint. Men vi dro oss nå ned dit. Og da hostellbaren stengte og det viste seg at det var overraskende hyggelig (med untakk av en fyr som bare ville snakke om hvor mye sopp han spiste (ikke av typen kantarell)) ble vi med på reisen vidre til ‘Common Room’. Og der var det en ganske kjekk mann. Selvfølgelig litt lubben og med litt skjegg. Og amerikaner. Vi satt og pratet, og som alltid når jeg blir full legger jeg ut som politikk og hvordan vi skal få verdensfred og alle problemene i verden, helt til det punktet hvor han sa ‘Du. Jeg tror vi stopper her.’ Litt flaut, men han lot meg sitte der ved siden av meg, og en gang i mellom strøk ham meg på ryggen.
godt å bli strøket på ryggen
Det kilte i magen, og vi ble sittende å prate igjen. Det kommer fram at han er tredve. Tredve år og på gjennomreise i Europa. Jeg lyver og sier jeg er 22. Sier ingenting om hva jeg driver med. Bare later som jeg er spennende og interessant i håp om at han vil kline med meg.
Så er det oppbruddets time. Ingenting har skjedd. Han klemte hånda mi da jeg kom borti hans, men utenom det har vi et puritansk, platonisk forhold. Alle forlater oppholdsrommet, han til sist. Jeg snur meg i dørkarmen, skal slå av lyset. Sjebneøyeblikket: HAN TAR HÅNDA MI! Mhhhm.
Vi kliner i trappeoppgangen. Vi kliner på røykerommet. Vi vet begge at det holder med det – han på 12-mannsrom, jeg på 4. Hadde vi villet så kunne vi. Vi ville bare begge kline.Så ser ham på meg. ‘I don’t really feel this’. Hjertet synker som en stein. Selv ham, den tredve år gamle omstreiferen på et hostel i Braitislava hvor jeg tror jeg sånn ca. var den eneste single jenta. ‘Nei. Heh.’ Kleine-meg melder sitt inntok. Jeg ser nok dritskuffa ut. Merker øynene nesten blir fuktige – ham også. Alle. Jeg er miserabel. Jeg glemmer ham, glemmer Bratislava. ‘Aaah, come on, who can resist those puppy eyes?’ Vi kliner mer.
Sånn ser jeg ut når jeg ikke får det som jeg vil.
Og til å være tredve var det mye spytt og leppebiting involvert. Leppa mi har enda ikke helt heala etter seansen.
Jeg tror ikke han var mannnen i mitt liv. Men han var hvertfall bare litt krise.
megogmenn 