Arkiv | november, 2013

Forelska i Ravi

21 nov

Er det noe jeg ikke er spesielt glad i, så må det være å være forelska. En ting er å ha litt kiling i magen, at det er spennende og moro, men at det ikke betyr så mye. At man tar det litt som det kommer. At man ikke sitter med konstant vondt i magen, sjekker facebook 240 ganger i halvtimen, og da norsk tipping ringer for å fortelle at du har vunnet en mill er det nedtur, fordi det ikke var melding fra HAM.

(Men dere må gjerne ringe altså.. Null stress!)

Jeg tror kanskje jeg har det litt sånn nå. Jeg tror jeg har litt vondt i magen på grunn av en mann med litt dårlig hårvekst, annet enn på brystet. Jeg vet ikke. Det hele er meget forvirrende.

Han ser omtrent sånn her ut. Minus caps. Minus tre kneppede knapper. Pluss brysthår

Vi møttes for noen uker siden, på bursdagen til en felles venninne. Det var hyggelig det, greit å ha noen å prate med mens man prøver å dytte unna tanker om alt man egentlig burde gjort (som seff ikke er å spise muffins og drikke rødvin). Så tenkte jeg ikke så mye på det, ham, før jeg møtte nevnte venninne og hun kunne fortelle at han hadde tenkt mye på det. Han fant meg sjarmerende. Et hyggelig, oppegående menneske med talent for smalltalk fant meg interessant. Nå står ikke verden til påske.

da slipper vi hvertfall denne creepy kyllingen.

Og etter det sluttet hjernen min å fungere. Vi dro på jazzkonsert. På alternativkonsert. Drakk øl. Ingenting skjedde. Jeg tenkte at min venninne kanskje hadde smørt litt tjukt på. Så kom det for en dag. Jeg møtte denne venninnen til kaffe, og hun hadde mye å melde:  ‘Vi har facebookstalket deg’. Åhneiihelveteogtilbake, tenkte jeg. Jeg har ikke untagget et bilde siden tidlig i 2007, og det er godt over 2200 grunner der for en mulig beiler til å ombestemme seg på sekundet. ‘Han syns du er litt sjenert’ Hva? Hvorfor? Jeg prater jo stort sett som en foss og er en brautende traktorpike heller enn sjenert.

‘Han tror ikke du liker ham’.

Dette er ikke mulig. Dette har snudd hele mitt liv på hode. I mine tanker er det nemlig bare jeg, og med det så mener jeg BARE JEG, som noen sinne er usikker når det kommer til det motsatte kjønn. Hvis han holder avstand er det mest sannsynlig fordi jeg lukter vondt. Hvis han ikke sender melding er det fordi han ikke vil møtes. Men plutselig kommer denne nye informasjonen: han har ikke sendt melding fordi han tror jeg ikke er interessert. Fordi det er ‘min tur’.

stakkars fyr

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, fordi det er ikke en halv-underholdende historie om en mann jeg aldri fikk, men heller en helt reel grusomhet om en mann jeg aldri kommer til å få. For nå har jeg sendt ham melding. Invitert ham med. Men han kunne ikke. Så hvem sender melding neste gang da, liksom? Nå har jeg jo prøvd. Og jeg vil ikke mase. Men jeg er jo for sjenert. Men jeg vil ikke bli irriterende heller. Hans forrige kjæreste ble for klengete og det var derfor de slo opp. Det fortalte ham. Og jeg tok det som et hint om at jeg bare skulle play it cool. Men er det noe jeg ikke er så er det vel nettopp cool. ÅÅÅ, jeg HATER å være jente. Jeg hater å måtte ta stilling til ting. Jeg hater at jeg analyserer alt. Jeg hater å måtte finne på grunner til å ta kontakt. Jeg hater å vente. Jeg håper jeg i mitt neste liv blir gjenfødt som amøbe.

(helt sikkert ikke helt korrekt, men ok pluss….)

Så hva gjør jeg nå?

Jeg er 22 år og jeg vurderer å sende inn spørsmål om forelskelse til Klara Klok.

 

Reklamer