Ice Ice Baby

10 des

I det siste har jeg fått noen morsomme henvendelser. Det viser seg at det er andre unge piker som ser den terapautiske effekten av å skrive ned sine feilgrep og guttehistorier, og to av dem har spurt om å få låne bloggen min som medium til å dele denne elendigheten med det ganske land. Så her kommer den første, en saga, en ættefortelling, direkte fra Island:

Først og fremst vil jeg takke for at jeg får lov å skrive et gjesteinnlegg på denne bloggen. Jeg har bedt om muligheten for jeg vil gjerne vise at det er flere av oss som sliter med å få kjærlighetslivet på rett kjøl.

Min historie begynner med en romantisk ferieflørt. Eller, det er ikke helt sant. Jeg hadde vært på sagaøya Island på ferie og møtt en del nye folk, men ikke noen spesielle i den forstand. Vi hadde noen fantastiske dager med bad i varme kilder, lekt med geysirer og ridd på hester i et vakket Islands landskap.

Jeg tror ikke hesten gjorde nazi-hilsen hele tiden…

En uke etter jeg hadde kommet hjem fikk jeg en melding på Facebook fra en fyr vi hadde møtt som skrev litt løst og fast før han avsluttet med: “Det var med en viss sorg jeg klemte deg farvel”. Paranoid som jeg er tenkte jeg at nå skulle disse gutta tulle med meg og få en stakkars jente til å falle pladask for en dust på Island.

Klassisk guttemoro

Pladask falt jeg, men ikke for guttegjengen. Det var altså en fyr som var oppriklig betatt av meg som satt et sted langt ute i havet og sendte meg meldinger. Og sånn fortsatte det – frem og tilbake, frem og tilbake. Han fortalte meg mer og mer om seg, og vi ble bedre og bedre kjent. Han var en søt, morsom, smart og kjekk fyr. Hva mer kunne jeg be om?

Kanskje en bart..

Han skrev lange innlegg om krig og fred, kjærlighet og ondskap, og avsluttet ett av de lengre innleggene med at hans besteforeldre hadde skrevet brev til hverandre mens bestefaren var stasjonert en eller annen plass, og at “de slik holdt kjærligheten i livet”.

Noget mer romantisk med brev, men la gå!

Da jeg skulle ut og farte i Europa igjen, bestemte han seg for at han ville ta turen til samme sted som meg. “Helt tilfeldig” at han hadde en kompis og besøke der, så klart. For å kutte til saken. Den første natten våknet jeg opp på et klamt hostellrom med to engelskmenn i nedre køyesenger, og i en armkrok til en mann som strøk håret mitt vekk fra ansiktet mitt og sa han hadde drømt om dette lenge.

Slapp å gjøre detta sjæl.

Som seg hør og bør i begynnelsene av tyve-årene fløy hormonene i taket, hjerte banket og bilder om fremtidige bryllup og barn la klistret fast på netthinna. Jeg hadde funnet mannen i mitt liv og kunne nå peke og le på alle jenter som skrev inn til Klara Klok og Det Nye.

Nå har det seg slik at jeg skal til Island i jula, og vi har snakket frem og tilbake hvor fantastisk det skal bli å se hverandre igjen, ligge inntil hverandre og bare prate sammen (han har til og med understreket at det ikke handler om et enkelt ligg (for en 3000-schpenns flybillett vil jeg påstå det er ganske dyrt), men om å connecte med et annet menneske. Sommerfugler i magen og helvete på jord.

Viktig å stirre mystisk på hakepartiet…

Men her kommer vendepunktet. Vi satt og snakket sammen på Facebook, og drømte om at vi skulle gjøre og så forteller han meg at vi skal besøke søsteren hans som bor helt i nord. Så sier han:

… så, jeg vil bare fortelle deg en ting.

Å?

Du er den første jenta jeg tar med til familien.

Wow. Det setter jeg veldig stor pris på. Det er utrolig fint at du lar meg få møte dem.

Så bra. Det er jeg glad for å høre. Jeg ville ikke gjøre deg mer nervøs enn nødvendig. Og det er jo ikke akkurat som om vi skal dra dit som kjærester. Søsteren min om de vet jo at vi bare er “venner” 🙂

 

Hvis noen gutter leser det. Aldri – ALDRI – skriv “venner”. Hva betyr det? Er vi bare venner? Later vi som om vi venner – er vi bare bekjente? Holder vi på, betyr det at vi er mer enn venner? Hvorfor vil du ikke fortelle familien min om at du kanskje, kanskje, kanskje er litt forelska i meg? Skammer du deg? Har jeg gjort noe galt? Hvor gikk dette galt? Hvordan skal jeg oppføre meg? Må jeg slå deg på skulderen og snakke og fitte for å være kompis? Skal jeg prøve å sjekke opp tremenningen din for å avlede all oppmerksomhet fra oss? HVA BETYR DE HERMETEKNENE?

Og det neste han skriver til meg er:
Oi! Er sent ute til trening. Snakkes senere!
Og så logger han av.

Ikke rart nysgjerrigheten dreper katter…

I vill fortvilelse gjør jeg det alle jenter i tyveårene gjør. Jeg ringer venninnen min. Jeg hikster og puster, ler hysterisk og griner, og prøver desperat til å få henne til å fortelle meg hvordan denne gutten midt utpå havet har tenkt.

Da vi begge har gått tom for ideer og verden nok en gang har mørket, livet er dritt og trøstespising er det eneste som står på dagens to-do-list, legger vi på og jeg er overlatt til stillheten og nok en gang ensomheten.

For å forsøke å bøte litt på sorgen setter jeg på en DVD, og tenker på alt annet enn det filmen handler om. Alle de søte tingene han har sagt til meg, hvordan det kjentes å ta på huden hans, hvordan han luktet og alle drømmene knuser sakte, men sikkert foran meg. Jeg er litt over halveis da jeg plutselig hører et plig på mobilen.

Etter nok en søken etter distraksjon åpner jeg Snapchat, for å sjekke bildet som har tikket inn. Til min store sorg ser jeg at snapen er fra ham. Tårekanalene begynner og fylle seg opp igjen, og etter å ha bygget meg opp trykker jeg på snappen.

Noe uventet..

#foryoureyesonly står det over bildet av ham i bar overoverkropp.

I og for seg var det jo fryktelig hyggelig. Her står det en naken mann på et bad et eller annet sted i verden og tenker at, hm, nå drar jeg frem mobilen og sender et bilde av magen min over verdensveven. Men det eneste jeg klarer å tenke er, hvor mange har han sendt den til?

Tror jeg skal bruke resten av kvelden til å sende Snapchat en mail om jeg kan få loggen hans…

Takk for meg!

Reklamer

Én kommentar to “Ice Ice Baby”

  1. Tankekjor desember 24, 2013 kl. 2:17 am #

    Bra skrevet. Liker humoren. Gøy med gjesteblogger!!!:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: