Ut av deg sjæl-opplevelse

20 apr

Så. På torsdag var jeg på Tinder-date.

Jeg begynte morgenen med å kaste opp frokosten min fordi jeg var så nervøs. Jeg så en film, men husker ikke hvilken for jeg fulgte ikke med. Istedet lagde jeg scenarioer i hodet mitt over alt som kunne gå galt. Over alt som MÅTTE gå galt.

dette kom da jeg googlet ‘nervøs’. Det er ikke sånn jeg ser ut når jeg er nervøs!

Så kom tiden. En venninne kjørte meg ned, og slapp meg av litt bortenfor hvor vi skulle møtes – og der sto han. Han gikk i ett med 7/11, for jakka hans var i samme farge som veggen og han så vesentlig mer knarker ut enn jeg hadde trodd. Men han gav meg en god klem, og sa det var hyggelig å møtes.

Omtrent sånn, bortsett fra at han ikke var Stoltenberg

Det var faktisk hyggelig. Samtalen fløt relativt godt, og paralelt med alkoholinntaket: enda bedre. Etter fire øl og snakk om film, politikk, skole, familie, tægging, gatekunst, skole og en runde Ludo var det siste servering. Vi takket begge pent nei til enda en øl, men satt og pratet litt til. Til slutt sa han: Skal vi gå?

dette sank

Hjertet mitt sank litt, for det var hyggelig, men fryktelig platonisk. Så gikk vi ut, på 7/11 for å kjøpe tyggis (meg) og snus (ham), før han sier ‘Hva skal du nå da?’. Når det spørsmålet stilles klokken halv ett på en torsdag er det som regel mer en ‘vil du være med meg litt til’ enn et faktisk spørsmål. Og det var det i dette tilfellet også. Vi gikk hjem til ham, og ‘skulle se en film’ (som somoftes betyr å ligge sammen’.)

Så satt vi der og så film, og det nærmeste vi kom action var at skuldrene våre berørte hverandre. Tidvis. Og jeg prøvde hardt, uten å legge meg oppå ham, å få han til å skjønne at han kunne legge armen rundt meg, eller han kunne få lov til å i det minste erkjenne min eksistens. INGENTING! Til slutt gav jeg opp, og fulgte istedet med på filmen. Ikke var den veldig spennende heller.

Etter filmen var klokken passert to, og jeg sjekket om bussen enda gikk. Det gjorde den. Jeg reiste meg for å gå, men da stoppet han meg. ‘Du kan jo bare sove her?’. Jo, det kunne jeg jo forsåvidt, men er det ikke bedre å sove i sin egen seng hvis det likevel ikke skulle skje noe? (Bare tuller, jeg ble). Han skal ha for at han prøvde. Satt på smooth jazz på radioen (kanalen het faktisk smooth jazz) og vi satt og pratet. Fortsatt ingen hender. Fortsatt ingen fremstøt. Jeg mistet motet og latet som jeg ble trøttere og trøttere, selv om jeg egentlig bare ble mer og mer skuffet. Jeg ville jo kline. Jeg la meg ned, klar til å sove, og da, etter FEM OG EN HALV TIME, legger han seg inntil meg. Tar meg på hofta. Sier ‘Sov godt da’. Også klinte vi.

Etter mange timer med klining og fumling og alt som hører til fikk jeg en halvtimes søvn før jeg fikk nyte en busstur of shame på vei til jobb. Åtte timer senere stupte jeg i seng med et smil om munnen. Og jeg skal møte ham igjen ikveld!
Woho, nå har jeg faktisk vært på Tinder-date, og jeg føler meg tristere enn noen gang!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: